Oslo-politiets digitaliseringsprosess klarte ikke å unngå print

I 2009 ble det innført digital anmeldelse av en del kriminelle forhold, for å effektivisere saksgangen internt i politiet.


Det gikk ikke helt som planlagt.

Publikasjonen Politiforum skriver at Felles straffesaksinntak (FSI) i Oslo, som håndterer de digitale nettanmeldelsene, fremdeles, i 2017, er helt avhengig av printer for å få anmeldelsene inn i systemet.

Konsulent i FSI, Astrid Aamodt, forklarer:

– Først sjekker vi postmottaket for mail. Deretter skriver vi ut anmeldelsene og i enkelte tilfeller må vi bruke scanner, for så å sortere dem etter dato. Deretter kontakter vi vedkommende som har levert anmeldelsen for å kvalitetssikre opplysningene og at alt stemmer. Som oftest tar det langt tid før vi får tak i personen. Når vi får snakket med vedkommende legger vi saken manuelt inn i politiets straffesakssystem, BL. Først da blir den tilgjengelig for politiet og saken kan behandles videre.

Hun har på under tre dager mottatt over 200 nettanmeldelser, og i ferietider kan hele prosessen ta opptil 14 dager.

– Jeg må jo si at det er litt tungvint. Tanken var jo at det skulle gå raskere. Dessuten er det litt håpløst når publikum har en oppfatning om at de skal få raskt svar og få et saksnummer som de kan sende videre til forsikringsselskapet. Men samtidig sparer vi jo mye tid på at vi slipper å tyde håndskrift og at vedkommende nå automatisk får svarbrev om at politiet har mottatt anmeldelsen.

– Tullete

– Jeg må nesten le litt av det, sier administrerende direktør i IKT Norge, Heidi A. Austlid.

“Overflate-digitalisering”

Interesseorganisasjonen, som blant annet jobber for økt IT-anvendelse i Norge, sier at den lite effektive metoden er et velkjent problem. De har siden 2016 kartlagt over 500 bedrifter i offentlig og privat sektor.

– Dette er et veldig godt eksempel på det vi kaller overflate-digitalisering. Man glemmer hele prosessen bak. Det fører til at man ikke frigir ressurser, saksbehandlingen går ikke raskere – i verste fall kan den ta lengre tid, og dermed sparer ikke arbeidsplassen noen penger. Konsekvensen av å begynne i feil ende er at det tar lang tid før man har et bra produkt, og da har man igjen brukt unødvendig mye penger. Da er det liten vits og ganske tullete, sier Austlid til Politiforum.

Les hele saken på Politiforum her.


 

- Annonse -